"Store Leder 2.0"

Da er det vel på tide å gratulere Kim Jong Un med å ha blitt "den store leder" i Nord Korea. Jeg må innrømme at Kim Jongs suksess setter min egen middelmådighet i perspektiv. Kim Jong er i slutten av 20 åra og er nå enerådig diktator i et land med nesten 30 millioner (riktig nok små og underernærte) innbyggere, kontrollerer en av verdens største krigsmaskiner og har sine egne atomvåpen. Jeg nærmer meg slutten av 20-åra og er fortsatt ikke ferdigutdannet som lærer, hvis jeg ikke tar radikale grep kommer jeg til å være langt oppi 30 åra før jeg får min første atombombe, og 30 millioner lydige slaver virker enda lengre unna. Pokker altså.

Gamle "Store (lille) Leder"

Nye "Store (lille) Leder"

Nå skal det sies at Kim Jong Un fortsatt bare når sin legendariske pappa Kim Jung Il til hælen av platåskoene. Kim Jong Un er kanskje en stor leder, men pappaen hans var vel nærmest en gud. Mens han var i live hadde Kim Jong-Il visstnok evnen til å kontroller været, han oppfant hamburgeren, var den suverene verdenseneren i golf, var et moteikion verden over, vant prisen for verdens styggeste hårsveis 30 år på rad, har skrevet 6 operaer og ligget med nesten like mange damer som Chuck Norris, samt at han innehar rekord for verdens høyeste mann på under 160. Etter hans død markerte jordkloden hans bortgang ved å arrangere diverse naturkatastrofer og det er nærliggende å tro at stormen Dagmar er en direkte konsekvens av den store lederens bortgang. Stakkars Kim Jung Un har altså litt å leve opp til hvis han skal fylle farens platåsko. Mitt stalltips er likevel at Nord Korea snart kommer til å begynne å lekke tidligere tilbakeholdte statshemmeligheter om Kim Jong-Uns fantastiske evner, som feks at det var han som grunnla IKEA, at han er en overmenneskelig god basketspiller, tårene hans helbreder kreft og at alle trærne i Nord-Korea spontant begynte å danske cancan da han ble født.

Jeg har ingen tro på at noe kommer til å bli bedre for stakkarene i Nord-Kora bare fordi de har fått en ny leder, i beste fall kan vi håpe på en eller annen minimal oppmykning og blek solskinnspolitikk. Så lenge militæret har styringen vil den jevne nord-koreaner fortsatt være underernært, hjernevaska og kortvokst.

Eller det kan hende jeg bommer totalt og at situasjonen utvikler seg som i spillet Homefront: