Sinnsykt spennende i Oslo - Jo fikser stemmene

Ny meningsmåling fra Oslo viser at Rødt får 3,7% av stemmene og bare trenger 177 stemmer for å komme inn på Stortinget. Dette er godt nytt for Rødt. 177 stemmer er ikke mye. Et grovt anslag viser at vi må klare å overbevise 0,03%,  altså  tre tiendedeler av en promille, litt mindre enn 6 skoleklasser, for å komme inn.  Vi har en dyktig partiledelse, bra radikal politikk og har fått en mange nye aktive medlemmer som kan drive valgkamp. Vi har alle forutsetninger for at dette skal gå.

Bra nytt for Rødt, men dårlig nytt for meg. Dette betyr nemlig at denne valgkampen kommer til å bli ulidelig spennende. Og jeg takler ikke spenning godt. Jeg blir stressa og når jeg blir  stressa blir jeg rastløs, søvnløs og slutter å spise. En valgkamp gikk jeg ned 8 kg (og det var ikke så mye der i utgangspunktet). Jeg hadde en diett bestående utelukkende av boller, kaffe og øl. Jeg var et vrak. På valgvaken lå jeg under et bord å ralla før valgsendingen var i gang og var så full at det tok to dager før jeg fikk med meg valgresultatet.

Heldigvis veit jeg hvordan jeg kan unngå en reprise. Det eneste som kan stoppe meg fra å bli alt for stressa over neglebitern i Oslo er å bidra til å jevne ut oddsen. Jeg ligge som en nevrotisk nerveklump i fosterstilling frem til valget og selvmedisinere meg på øl og kaffe - eller jeg skaffe stemmene?  Hvis Rødt trenger 177 stemmer i Oslo for å komme inn så skal jeg personlig skaffe Rødt minst 177 Oslostemmer.

Jeg er en ganske handlekraftig når jeg vil så er allerede i gang med gjennomføringen. Jeg har ordna meg en privat Rødt-stand som jeg skal slå opp ved Sognsvann stasjon, rett ved siden av der foreldra mine bor, de ukene jeg er der i sommer.

Jeg har satt i gang en stortstillt kartlegging av alle facebookvenner. Alle som noengang har uttrykt en radikal mening av noe slag, som feks at de liker fargen rød eller at folk burde være snille med hverandre, er på lista mi.   En liste for de som skal overbevises, og en til de som skal overbevises til å overbevise andre. Og selvfølgelig enn med de som skal overbevise andre til å overbevise andre.

Jeg mangler ennå de helt store, kreative ideene, men jeg er sikker på at de kommer - og er åpen for innspill.  Hva ville fått deg til å stemme Rødt?

I år bør du altså stemme Rødt, og fortelle meg om det,  ikke bare fordi vi har den beste arbeidslivspolitikken, miljøpolitikken, økonomiske politikken, og er generelt best på alle områder, men fordi det gjør meg rolig, trygg og lykkelig - og det er nesten like viktig. 

Fem grunner til at de rødgrønne taper valget

Jeg håper naturligvis at den rødgrønne-regjeringen får flertall ved valget (med Rødt på vippen, selvfølgelig). Det er mye jeg er misfornøyd med ved den rødgrønne regjeringen, men alternativet er tross alt mye, mye verre.  Dessverre ser det ut at de rødgrønnes sjanser til å få flertall ved valget er veldig små. Så vidt jeg kan synse meg frem til ser det ikke engang ut til å bli et spennende valg.

Her er fem grunner til at de rødgrønne kommer til å tape valget:

1. Tallenes tale

Denne metaanalysen jeg har lånt fra Sigve Indregård  viser meningsmålingene før valget 2009 frem til i dag. Den viser at blokkene lå vanvittig mye nærmere hverandre noen måneder før valget i 2009, enn i 2013. Arbeiderpartiet er flinke til å drive valgkamp, men å dele ut roser kommer ikke til å føre til det nødvendige politiske jordskjelvet. Foreløpig er vi 10% unna et spennende valg. Det har skjedd at blokker har klart å vinne med et slikt utgangspunkt, men det krever at et eller annet dramatisk skjer. I Spania 2004 hadde venstresiden lignende utgangspunkt, men vant med god margin. Grunnen var imidlertid et enormt terrorangrep og at den høyreorienterte presidenten forsøkte å skjule hvem som sto bak til etter valget. Ute i kriserammede Europa har vi sett store valgsvingninger, men "dessverre" for de rødgrønne er Norge trygt og stabilt, noe som taler imot raske velgerforflytninger.  Med mindre en eller annen drøy skandale rammer Høyre, av typen "nazifest på Høyres Hus" eller "Erna involvert i menneskehandel" så ser det dårlig ut. 

2: Liker venstresidens  - stemmer Høyre

Folk flest liker venstresias politikk. Undersøkelser viser at høyt skattenivå, høye offentlige utgifter og lite privatisering er mer populært enn noensinne. Det høres kanskje ut som gode nyheter for de rødgrønne, men jeg tviler. For selv om de er mer venstreside enn noengang så stemmer de på høyresia. Når AP ikke engang klarer å få de som er enige med dem til å stemme rødgrønt så lover det dårlig for valget. 

3: Stoler ikke på Jens

  

Arbeiderpartiets strategi i valgkampen er å vise at høyresia er uansvarlige, kommer til å rasere arbeidsrettigheter og kjøre Norge i dass. Da er det krise når 68% av velgerne tror at de borgerlige partiene kommer til å kjøre en mer ansvarlig økonomisk politikk enn de rødgrønne. Tilogmed blant de som skal stemme AP er det 1/3 som ikke tror på budskapet om at Høyre vil føre en farlig økonomisk politikk. Siden fundamentet i APs valgkamp ikke er å skape begeistring, eller lansere noen dramatiske nye reformer, men heller satse på "stø kurs"-kortet, er dette en katastrofe.

4: 25% av LO-medlemmene stemmer Høyre 

"Hvis du ikke vinner denne sal har du tapt valget," sier LO til Jens på LO-kongressen. Jens klarte nok å få et saftig flertall av folka på kongressen, mesteparten er antagelig medlemmer allerede. Spørsmålet er om man klarer å få de vanlige LO-medlemmene til å stemme rødgrønt. Jeg har ikke fått se de oppdaterte tallene, men ifølge VG har de borgerlige partiene samlet rundt 40% av stemmene til LO-medlemmene, og Høyre har 25% helt på egenhånd. Skal de rødgrønne vinne valget bør AP ha minst 54% av LO-medlemmenes stemmer og SV bør også ta en god chunk. Det at talla ikke har blitt publisert med brask og bram på frifagbevegelse.no gir vel et hint om at talla er godt unna det optimale.

5. Media
Ikke så godt dokumentert dette, men jeg har en klar følelse av at media er lei av den rødgrønne regjeringa og håper Erna vinner, om ikke annet så fordi det blir spennende å skrive om for media. Hanne Skartveit, politisk redaktør i VG, har allerede prøvd å få Jens kasta, hun prøver nok igjen. Hvis ikke et eller annet dramatisk skjer forestiller jeg meg at vi kommer til et nytt tilfelle av den hysteriske mediedekningen vi hadde av SV for en stund siden. Da var media så opptatt av å skrive om hvor dårlig SV gjorde det på meningsmålingene at det ble en selvoppfyllende profeti. Hvis medias fokus de neste månedene blir på hvor dårlig de rødgrønne gjør det på meningsmålinger er løpet kjørt. Ser også at flere på venstresia triumferende sprer nyheten om at journalister flest stemmer på borgerlige partier og at høyresias sutring om venstrevridde journalister dermed er tull. Det er ikke en gladsak i det hele tatt. Jeg vil heller ha en masse journalister som er uprofesjonellt venstrevridde enn at flertallet av de som skal dekke valget heier på bortelaget.


Dette ble veldig negativt og deprimerende. Ingenting gjør meg gladere enn hvis noen kan vise meg at jeg tar feil, men foreløpig ser det dårlig ut for Norge de neste fire årene. De eneste lyspunktene jeg ser er at det er temmelig sikkert at Rødt kommer inn på Stortinget fra Oslo og at SV kommer til å karre seg over sperregrensa. Mager trøst.

Men, alt håp er ikke ute. Jeg tror det er mulig å vinne, men det krever at regjeringen innser alvoret og lanserer radikal, ny politikk som viser forskjellen på dem og høyresiden.  Gjør de ikke det kan jeg vanskelig se hvordan de skal vinne valget.

Der Untergang

Det siste året har jeg lest helt enorme mengder post-apokalyptisk litteratur. Ikke vet jeg hvorfor, kanskje fordi så mye av den er lett tilgjengelig på lydbok, kanskje fordi undergang er in, kanskje fordi det å stå opp tidlig om morran gjør deg mer positivt innstillt til tanker om jordens undergang. Ikke vet jeg, men uansett så er jeg nå blitt litt av en ekspert på dommedag.  Så god har jeg blitt at jeg føler jeg er i stand til å identifisere hvor de overhengende farene for nær total ødeleggelse er.  

Nå skal det sies at jeg ikke føler at faren ikke er der at den kan kalles overhengende. Ikke selg hus og bil for å investere i hermetikk og pumphagle helt ennå.

Mest sannsynlige scenarioer for snarlig undergang - med lesetips til den overlevende

Atomkrig:
Klassiker. Så lenge det finnes en masse atomvåpen i verden vil det alltid være en sjanse for atomkrig, men jeg føler vi faktisk er nærmere nå enn vi har vært på lenge. Situasjonen i Syria er åpenbart ustabil. Israel har begynt å bombe inne på Syrisk territorium. Alle stormaktene er edgy og fåglarna veit hvor de kjemiske våpnene til Syria har tatt veien. En mer desperat situasjon for regimet, med opptrappning på alle kanter kan føre til et stortstilt gassangrep mot Israel. Det kan  kan fort føre til at Israel trykker på knappen og nuker Syria - Israel er tross alt verdens sinteste land. Regelen er at så fort noen sender en atombombe gjør alle andre det og, ikke spørr meg hvorfor. Russland og USA bomber hverandre og Kina kaster seg på. India og Pakistan gjør opp seg imellom og Frankrike smeller av noen for å ikke føle seg utafor - sånn er det bare, alle vil være med på ødeleggelsesfesten. Gjensidig ødeleggelse, radioaktivt holocaust, atomvinter, overlevende kriger mot hverandre til bare de mest ubehagelig er igjen, deretter spiser de hverandre.

Bøker du bør ha lest hvis du skulle være så uheldig å overleve dette scenarioet:
The Road, Canticle for Lebowitz, On the beach, A boy and his dog, Dr. Bloodmoney.

Superinfluensa: 
Vanlig sjukdom har aldri kommet i nærheten av å utrydde menneskeheten med sykdom, men kanskje er vi mennesker i stand til å gjøre jobben mamma natur ikke fikk til. Kinesiske forskere har nylig laget en ny og spennende superinfluensa. De har tatt et virus som er veldig dødelig og kombinert det med et som er veldig smittsomt og i stand til å smitte mellom arter.    Målet er forskning for å være bedre rustet i møtet med nye influensatyper. Av alle ideer jeg har vært borti får denne Nobelprisen i tilbakestående. Jeg har aldri sett en film eller lest en bok hvor noen utvikler en kjempedødelig supervirus uten at det går til helvete. Det er en slags naturlov at hvis du har et supervirus vil det alltid komme seg løs og ødelegge menneskeheten. Superinfluensa er sykdommens Harry Houdini - ene øyeblikket er det på en lab i Kina, i det neste er vi kompost alle mann.

Undergang via pandemi er hakket mer positivt enn atomkrig. Det er alltid noen som viser seg å være immune. De har masser av mat, så vi slipper den ubehagelige, smakløse, kannibalismen, og når de finner overlevende damer har de verdens beste sjekketriks - menneskerasens overlevelse. Så her snakker vi oppstemt apokalypse med masse sex.

Bøker du bør ha lest hvis du er en av de heldige overlevende:  Earth Abides, Oryx and Crake, The Stand.

Borgerlig regjering:
Borgerlig flertall ved Stortingsvalget 2013. Øyeblikkelig total implosjon av hele universet. Den endelige og evige utslettelsen av alt liv.

Bøker hvis du overlever : Uaktuelt.

Livet som A-menneske

Jeg har blitt et A-menneske. Eller ihvertfall et defacto A-menneske i og med at jeg starter hver dag mellom kl 05.45 og 06.15. Det gjør meg kanskje ikke til et ordentlig A-menneske, men en slags B-menneske transperson, et B-menneske fanget i kroppen til et A-menneske.

Det er fint mulig å vende seg til å stå opp kl 06.00 om morran, men det kan aldri bli moro. Mennesket er ikke er lagd for å stå opp så tidlig om morran. Jeg er overbevist om at det aldri i verdenshistorien har blitt tenkt en eneste stor eller orginal tanke før kl 09.00. Var Marx på plass på British Museum kl seks om morran? Nei. Så Einstein på soloppgangen når han laget relativitetsteorien? Neppe.  De gutta var smarte nok til å skjønne at mellom 6 og 9 er vi alle lett psykisk utviklingshemmet og følelsesmessige vrak. Det er et faktum at 64% av alle skilsmisser blir bestemt mellom kl 6 og 9.

Alt er imidlertidig ikke fælt med å stå opp kl 6. Du lærer deg å sette pris på en del ting, som våkne vellfungerende deg ikke er i stand til. Som foreksempel TV-programmet "Lagerkrigene" et program om dumme amerikanere som sloss om lagerenheter fulle av skrot. Eller "Lagerkrigene-Texas" samme konsept, bare at det er rasistisk i tillegg og folka veier i gjennomsnitt 40 kg mer.

Grunnen til at jeg har blitt en motvillig morgenfugl er at Anna (4 tenner, flink til å krabbe) er den nye sjefen i huset. Knut Arild Hareide beskrev nylig det å ha en baby i hus som at husholdet nå blir styrt av en mindretallsregjering. Knut Arild don't know shit. Ja, det er klart at den første tiden, hvor babyen stort sett sover 18 timer i døgnet og ellers raper og bæsjer små sympatiske luktfrie bæsjer er det mulig å forklare barselsperioden innenfor rammene av et demokrati, men de vokser til.  Hos oss er det mer nærliggende å si at huset er styrt av verdens snilleste, søteste, men også mest ustabile diktator. Alt kan være smil og latter, til det punktet du prøver å si at det ikke er greit å putte mammas Ipad i do, eller at brukte bleier hører hjemme i søpla, ikke i sofaen, da bryter helvete løs.  Du tror vi har blitt enige om at det skal soves fra 7 om kvelden til 6 om morran? Hahaha, hvorfor ikke vekke alle klokken tre, lysvåken og vie de neste tre timene til å prøve å nappe ut alt håret av hodet til mamma, eller klype brystvortene av en halvsovende pappa.

Jeg mener ikke å være sytete, pappaperm er strålende,  men til alle mammabloggere som får det til å virke som om perm handler om cafe og å mekke Cupcakes - dere kommer til å tilbringe evigheten i helvete, overtrøtte og dekket til halsen med ferske bæsjepleier.

Et sekulært nei til forbud mot omskjæring

På SVs landsmøte i mars gjorde Sosialistisk Ungdom et nummer ut av å  være forkjempere for en sekulær stat og fremmet derfor et kravet om at omskjæring av guttebarn skal bli forbudt.  Jeg er kanskje den mest sekulære personen jeg kjenner, og stolt av det faktum at jeg er like fordomsfull mot alle religioner (synes alle sammen er like på trynet). Derfor skulle man kanskje tro at jeg omfavner denne sjansen til å forby en tåpelig religiøs skikk, som dessuten involverer en ubehagelig sammenheng mellom en saks og penis, men nei. Jeg mener et forbud mot omskjæring av gutter er en dårlig ide og mislykka forsøk på å få venstresiden inn på en ny kurs. 

Det er ikke fordi jeg har noen sympati for ideen om å omskjære guttetisser. Det finnes mange tåpelige  skikker - men å klippe av en del av guttesnoppen kommer ganske høyt opp på listen "dumme ting man finner på mens man er rusa på fluesopp." At ideen skal ha kommet fra Gud selv gjør ikke ideen noe bedre i mine øyne. Jeg mener man alltid skal være skeptiske til gamle menn som er opptatt av tissene til smågutter, uavhengig om det er Lommemannen eller usynlige Skybert i himmelen . Dessuten må vi huske på at ideen med guttetissklipping kanskje ikke kom på det beste tidspunktet i Guds karriere. Vi snakker Gamle Testamentet - Gud her. Den perioden da Gud etter sigende skal ha vært i så dårlig humør at han sto for mellom 2,5 - 25 millioner dødsfall (flom, ildregn, pest, sånn går no dagan) og på fritiden tok seg tiden til practical jokes av typen "Slakt din førstefødte sønn som et lam.....bare tulla! "Så ingen tvil der i gården, jeg mener omskjæring er en dårlig ide og mener saks og penis bør holdes adskilt.

At jeg synes det er en dårlig ide betyr ikke at jeg mener at det skal forbys ved lov.  Hovedargumentet for å forby omskjæring av guttebarn er å forsvare friheten til å bestemme over egen kropp - og hindre inngrep gjort på barn før de selv er gamle nok til å bestemme selv. Dette er et sterkt argument, men ved å innføre et slikt forbud vil bety et grovt angrep på religionsfriheten, spesielt religionsfriheten til jøder, men også muslimer. Omskjæring av guttebarn er som kjent en av grunnsteinene i den jødiske religionen og et symbol på pakten mellom dem og Gud.  Et slikt forbud vil medføre store problemer for jøder - ettersom de står mellom (til religion å være) soleklar religiøs plikt eller å følge norsk lov. Motstanderne av omskjæring er prinsipielle, men jeg regner med at de, som meg, også er prinsipielle tilhengere av religionsfrihet - spørsmålet blir da:

Er omskjæring av gutter et så alvorlig inngrep at det rettferdiggjør den omfattende innskrenkelsen av religionsfrihet? Jeg mener det må være et kriterie for et forbud. Det at vi på venstresiden ikke liker dustete skikker gjort på befaling av ikke-eksisterende menn i skyene er dessverre ikke er nok til å forby det. Det er den gamle klassikeren "jeg liker ikke det du sier - men vil dø for din rett til å si det," nå hadde ikke jeg ofra så mye som en lilletå for retten til å skjære av forhuden på unger, men dere skjønner poenget. Vi kan ikke forby ting bare fordi vi ikke liker dem. Skal vi krenke religionsfriheten i så stor grad må det være for å beskytte ungene fra skade.   Og jeg mener at omskjæring ikke er skadelig nok til å rettferdiggjøre de store konsekvensene et forbud vil få. La oss være ærlige, det er snakk om et helt marginalt inngrep, som så lenge det utføres av profesjonelle veldig, veldig sjelden medfører noen komplikasjoner, og har null negative effekter seinere i livet.

Et argument for at man skal tenke seg veldig nøye om før man vedtar et slikt forbud er å se på hvem det har konsekvenser for. I dette tilfellet er det utelukkende minoriteter som blir rammet, muslimer, men spesielt jødene. Jeg mener ikke at folk skal slippe unna med tullball bare fordi de er en minoritet, jeg har ingen problemer med å forby kjønnslemlesting, tvangsgifte, eller andre skadelige skikker et fåtall innvandrere måtte finne på å dra med seg fra hjemlandet. Likefullt mener jeg majoriteten skal ha en meget høy terskel for å lage forbud som kun rammer minoriteter - det er lett å være prinsipiell når det ikke rammer en selv.

Hvordan har man tenkt å håndheve dette forbudet? Det er hevet over enhver tvil at mange jøder og muslimer kommer til å fortsette å omskjære barna sine - fordi de ser det som en religiøs plikt - inngrepet kan da bli drevet under jorden, med påfølgende større risk for komplikasjoner eller man drar til utlandet for å gjøre det. Skal jødefamilier stoppes på Gardemoen og få penisen til barna sine undersøkt i kontroll? Skal legen rapportere til politiet når han ser omskjærte guttebarn slik prakisen er i dag med kjønnslemlesting av jenter? Skal barnehagene ha meldeplikt når de finner en omskjært guttetiss? Skal politiet raide Brit Milah-sermonier når de får tips om dem? Jeg vet det ikke finnes et gram antisemittsme i SU,  men en faktisk håndheving av dette lovverket  vil gi historiske assosiasjoner som er veldig ubehagelige og Norges rykte kommer til å få seg en alvorlig smell. Se for dere verdenspressa dekke den første rettsaken hvor en jøde skal dømmes for å ha fulgt det han mener er sin religiøse plikt (grøss). Hundre spenn på at den første tanken i folks hoder ikke kommer til å være "prinsippfasthet."Husk at hvis SUs forslag går gjennom blir vi det første landet i verden som innfører et lovverk som forbyr denne skikken. Alternativt så velger man å unngå alle disse ubehagelighetene ved å ikke håndheve forbudet. Isåfall er jeg imot, fordi jeg er imot forbud som ikke er ment å håndheves.

SU-leder Andreas Halse sier han ønsker å bekjempe misforstått toleranse på venstresiden. Det er en god intensjon, og vi kan nok enes om mye der, men her har SU bomma.  Et forbud mot omskjæring er ikke å peile venstresiden inn på rett kurs, det er skyte spurv med kanon. En dramatisk innskrenkning av den religiøse friheten til jøder og muslimer som kan få store konsekvenser, kun for å løse et problem som er helt marginalt, mange vil si ikke-eksisterende.  SU bør huske at det er en forskjell på misforstått toleranse og bare toleranse.