onsdag 19. mars 2014

Ingen debatt med nazister!

Det skapte stiv kuling på sosiale medier etter at det ble kjent at SV Rogaland  har sagt ja til å stille opp i en debatt med en organisasjon som kaller seg "Borgervernet Rogaland" i slutten av mars.  Reaksjonene kom fordi det er allment kjent at Borgervernet er drevet av folk med tett tilknytning til det nynazistiske miljøet i Norge og mer spesifikt den nordiske motstandsbevegelsen (Nordfront). Etter kritikken har SV Rogaland tatt en ny runde på saken onsdag og har bestemt seg for at de står ved sin avgjørelse og planlegger å møte nazistene til debatt. 

Da jeg fikk høre at SV Rogaland planla å møte Nordfront til debatt var det første jeg tenkte at de ikke visste bakgrunnen til disse folkene. Jeg sendte dem derfor en hyggelig mail hvor jeg fortalte om hvilke erfaringer vi har med dem fra Trondheim. Nordfront er en undergruppe av Svenske Motstandsrørlsen, en farlig nazistisk gruppering, av det svenske sikkerhetspolitiet regnet som den største indre trusselen mot rikets sikkerhet . I Trondheim har Nordfront organisert nazimarsj gjennom byen med 30 importere svenske nazister, kalte antirasister for jødehorer og gått fysisk til angrep på fredelige demonstranter. Ved en annen episode jaget de antirasister helt ned i tenårene gjennom gatene med kniv. Denne gruppen er endel av det svenske ekstremhøyre som har sendt nazister til Ukrainia og som knivstakk fire mennesker etter 8. marstog i Sverige, fordi de var antirasister og homoaktivister.  I Sverige har de flere mord og utallige voldsforbrytelser og tilfeller av hatkriminalitet på rullebladet. Dette er organiserte nazister og terrorister. Jeg fikk aldri noe svar på mailen, men jeg vet de har fått den og at de nå vet hvem de har med å gjøre. 

At SV Rogaland etter å ha fått denne informasjonen fortsatt velger å gi dem legitimitet ved å debattere med dem som om de var legitime politiske motstandere er utenfor min fatteevne. Når de i tillegg argumenterer med at de vil møte dem i debatt fordi "Norge er et demokrati og alle har ytringsfrihet" er det direkte hårreisende. Skillet mellom å støtte ytringsfrihet eller ikke går ikke mellom om du vil møte i debatt med nazister eller ei. Du har en rett til å ytre deg i Norge, ikke en rett til å bli tatt seriøst når det du kommer med er ren konspiratorisk og rasistisk hatideologi.  Ingen prøver å nekte folk med motbydelige meninger ytringsfrihet, men det at vi har ytringsfrihet betyr ikke at vi er pålagt å invitere eller å sette oss ned å debattere med tilhengere av en rasistisk hatideologi som opp gjennom historien har tatt livet av millioner. Det er et hav av forskjell å annerkjenne at alle uansett hva de mener har rett til å ytre seg, innenfor lovens rammer, og det å sette seg ned å debattere med dem som om deres meninger var er verdt å ta på alvor. Ved å velge å se dem som legitime debattmotstandere bidrar ikke SV Rogaland til å svekke dem, tvert imot bidrar de til å flytte grensene for hva som er ansett for legitime holdninger.  Det er en stor seier for et miljø som med rette ikke har blitt møtt med annet enn avsky og utfrysing av det politiske miljøet i Norge.



Antirasist og homoaktovist Showan Shattak havnet i koma etter å ha blitt knivstukket av svenske nazister

Mange medlemmer av Sosialistisk Ungdom og SV landet rundt har sendt støtterklæringer til antirasisten og homoaktivisten Showan som ble mishandlet og knivstukket i Malmø den 8.mars av svenske Nordfront. Det burde ringe en varselbjelle hos SV Rogaland når de nå planlegger å sette seg ned å ha sivilisert debatt med åpne tilhengere av overfallsmennene. 



Nordfront og deres likesinnede bør møtes av en samlet front av motstand og forakt. Etter at Nordfront arrangerte marsj i Trondheim gikk organisasjoner, fagforeninger og alle partiene, fra Rødt til FRP, sammen om å vise avsky mot nazipøblene. Vi sa et samlet nei til nazipakk i Trondheim og det kom vi frem til helt uten å debattere det med nazistene først. 






tirsdag 18. mars 2014

Snut er ut, igjen




Venstresiden har tatt et oppgjør med et barnslig negativt syn på politiet. Det er bra, men avsløringer den siste tiden gjør at venstresidens jobb nå bør være å rette et kritisk søkelys på hva slags kulturer som vokser frem internt i politiet. 

Etter 12 år som aktiv på venstresiden har jeg etterhvert støtt borti en hel del politifolk. Jeg kan med glede (og til mitt tenårige jegs skuffelse) konstatere at jeg, med noen stygge unntak, har sett lite til purkejævler, nazipurk, snutesvin de andre monstrene i uniform man forventer å møte som ung raddis. Tvert imot må jeg innrømme at de aller fleste har vært temmelig ok, og ofte imponerende rolige. Det å ikke omregulere tannstillingen til noen med batongen når illsinte raddiser står å skriker ein, scwei, drei, nazipolizei(!!!) tre centimer fra fjeset ditt krever tross alt en viss impulskontroll. Så ja, det er bra når folk som SU-leder Andreas Halse og redaktør Mimir Kristjansson tar et oppgjør med venstresias holdninger til politiet og understreker at de er en viktig og hardtarbeidende gruppe. Det betyr ikke at vi ikke skal være kritiske og kreve at det blir slått hardt ned på ukultur i politiet når den oppstår. 

De siste månedene har det kommet to avsløringer som gjør at venstresiden bør kreve at det ryddes opp i politiets rekker. I forbindelse med arrestasjonen av Stortingsrepresentant Eirik Skutle, siktet for å ha tatt noen trekk av en joint på en fest, har advokat Jon Wessel Aas pekt på at arrestasjonen av Skutle ikke er så tilfeldig som man kan tro.  I dokumentet  «Politiets bekjempelse av narkotikakriminalitet i perioden 2011 til 2015» er et av tiltakene for å redusere etterspørselen etter narkotika at «Politiet bør være oppmerksomme på debatter og opptreden som er egnet til å skape sosial aksept for narkotikakriminalitet, for eksempel legalisering av cannabis». Eirik Skutle har tidligere tatt til orde for salg av hasj over disk og det kan se ut som om det er noe politiet har merket seg. Man kan mene hva man vil om legalisering av narkotika, men det bør være brei enighet om at standpunkt i legaliseringsdebatten ikke skal bety at du havner i politiets søkelys. Hvis politiet begynner å rette oppmerksomhet mot eller å forfølge folk på bakgrunnen av hva de sier i samfunnsdebatten sier det seg selv for at terskelen for å uttrykke kontroversielle standpunkt vil bli høyere. Augusto Boal, grunnleggeren av de undertryktes teater,  mener folk i vesten undertrykker seg selv ved hjelp av "the cop in your head," skal politiet bli meningspoliti vil folk måtte passe seg for den helt ekte politimannen som leser det du skriver.

Det er problematisk at politiet gir seg selv mandat til å vokte på andres meninger. Et annet problem er at de lekker som en sil. Advokat John Christian Elden viser hvordan pressa har fått blitt matet med info om arrestasjonen av Skutle fortløpende. Dermed blir en fillesak, noen trekk av en joint og noen tusenlapper i bot, en skandale som sender Skutle ut av politikken på ubestemt tid. Man kan se for seg flere scenarioer for hvorfor politiet lekker. Det kan være at de mener Skutle er en hykler som bør straffes ved å henges ut i media?" Kanskje ville de statuere et eksempel av hvordan det går med folk som debatter på en måte som "kan skape sosial aksept for narkotikakriminalitet?" Eller kanskje politiet er mediehorer som nyter oppmerksomheten de får fra journalistene? Uansett er det en ukultur som må ryddes opp i.

Et annet tegn på ukultur i politiet ble gjort kjent da Spesialenheten for politisaker la frem sin årsrapport for 2013. Av 1481 anmeldte saker om overdreven maktbruk endte null med dom mot politiet. Det er klart mange av anmeldelsene er hevn fra sinte folk, men at alle skulle være grunnløse er rett og slett umulig. Til og med Spesialenheten mener at flere av sakene burde endt med domfellelse av politiet, men de blir overprøvd av domstolene. En situasjon hvor det er så å si umulig å få dømt politifolk for overdreven maktbruk sender et signal til de råtne eplene som faktisk finnes i politiet om at her er det fritt fram om at du trygt kan banke folk helseløse uten at det vil få konsekvenser. At ingen blir dømt må nødvendigvis bety at kollegaer beskytter hverandre. Politifolk som dekker for hverandre kan virke tøft og nobelt når man ser på "The Wire," men gjør seg dårlig i den virkelige verden.  

Det er grunn til å følge nøye med på hva som skjer i politiet. De har i kraft av sin jobb blitt gitt enorm tillit og stor makt. Når det er grunn til å mistenke at denne makten misbrukes, enten det er til å forfølge upopulære standpunkt eller banke folk helseløse, bør venstresiden komme på banen med klare krav om at ukulturen må rykkes opp med roten. Et gammelt spørsmål lyder: Hvem vokter vokterne? Svaret bør være venstresiden.





søndag 9. mars 2014

Pressemelding fra 8.marskomiteen 2015


I forbindelse med 8.mars 2014 mottok vi flengende kritikk fra flere viktige kvinnesaksaktivister, som Hege Grostad (kjent for sitt engasjement for at prostituerte skal få velge sin egen hallik) og Jenny Marie Clemet von Tetchner (kjent for sitt engasjement for å lage kvalm på 8.marsmøter) , samt flere spaltister med studiepoeng fra universitetet, om at 8. mars ikke var inkluderende nok.  

Etter at Unge Høyre valgte å gå til det rystende skrittet å boikotte 8.mars for 84 året på rad og heller valgte å se film om Maggie Tatcher innså vi at noe måtte gjøres. Nå var det riktignok rekord i toget, men tenk hvor mange vi kunne vært hvis Unge Høyre ikke hadde boikottet. Vi gjennomførte tøffe runder med kadervurdering og selvkritikk internt i 8.marskomiteen og kom frem til at venstresiden måtte slippe det klamme kvelertaket og meningstyranniet vi har hatt rundt 8.marstoget i alle år. Derfor er det med stor glede vi anonnserer at 8. mars 2015 blir tidenes første 100% inkluderende 8.marstog.

Alle paroler er velkomne i toget, men vi stopper ikke der. For å sikre at absolutt alle kvinner føler seg inkludert vil hver vedtatte parole bli fulgt av en direkte motstridende parole. Årets hovedparole "Forsvar abortloven - nei til reservasjonretten" vil dermed bli fulgt av parolen " Nei til løse tøser - ja til reservasjonsretten."  Den gamle og kvelende klassikeren "Knus skjønnhetstyranniet" vil bli fulgt av parolen "Fotballfrue er heit."

Etter dette inkluderende mønsteret vil de andre parolene bli som følger:

"Ingen likhet uten likelønn"  fulgt av  "Pell deg tilbake på kjøkkenet, kjerring!"
 "Merk retusjert reklame" fulgt av "Ekte kvinnfolk er stygge - retusjer dem nå"
"Forsvar sexkjøpsloven" fulgt av "Body er bisniss - free horekunden" og
"Stopp voldtekt - Nei betyr nei" fulgt av " Munnen din sier nei, men øynene sier ja"

Ved å organisere det på denne måten blir 8. mars en dag for alle kvinner, uavhengig av hva de måtte mene om kvinnefrigjøring og vi sikrer at togets budskap garantert ikke kan tolkes i noen bestemt retning av politikerne.

God 100% inkluderende 8.mars til alle sammen.



Aldri mer: 8. marskomiteen lover en slutt på uinkluderende og politisk ladede markeringer av denne typen. 8. marstoget 2014 er det største, og dermed det verste, i historien. "Det er garantert siste gang vi prøver å bruke 8.mars til å forandre noe," lover et skamfullt medlem av 8.marskomiteen som ønsker å være anonym.

onsdag 19. februar 2014

Trenger vi Manifest tidsskrift?

Er det behov for Manifest tidsskrift?  Spørsmålet ble nylig stilt av Pål Steigan i hans nett-tidskrift steigan.no. Han skriver:  

"Manifest tidsskrift sier at det skal «bygge et dansegulv der den breie venstresida kan la sine tanker danse fritt».
Men redaksjonen har ingen kritisk refleksjon over at «den breie venstresida» omfatter folk som er innbitte tilhengere av NATO, EU, EØS og som nylig gikk i spissen for Vestens ødeleggelse av Libya. Den helhvite redaksjonen, som har noen gode penner, har ingen som er kjent med kritikk av økonomi og maktforhold, og det er ingen, så vidt jeg kan se som kjenner arbeiderklassen fra innsida.
Vil ikke Manifest tidsskrift bare reprodusere småradikale holdninger og ligge langt unna kritikk av kapitalismen? Vi får se. Det som er publisert til nå, kan knapt provosere noen." 



Manifestredaksjonen: Hvitere enn en Blendareklame og med flere studiepoeng enn Finnmark fylke. 

Steigans måte å møte Manifest tidsskrift på er typisk for debattkulturen på venstresiden og er i seg selv et bevis på hvorfor man trenger en arena som Manifest Tidsskrift. Venstresiden har en lei tendens til å mistenkliggjøre motivene til andre på venstresiden, gå i skyttergravene for et godt ord og nekter gjerne å diskutere med hverandre på bakgrunn av det som for utenforstående kan fremstå som små, eller lite aktuelle, politiske uenigheter.  Var det opp til Steigan burde ikke Manifest sluppet til NATO-tilhengere, EU-tilhengere, EØS-tilhengere eller tilhengere av Libya-krigen. I det minste burde de ihvertfall ta noen runder med kritisk refleksjon før de slapp til disse lyssky individene. 

Problemet med debatt på venstresiden er at en hel del ikke ønsker seg forum hvor de kan diskutere med de på venstresiden de er uenige med. De ønsker seg ekkokamre hvor de kan diskutere ting de er enige i med folk som er enige med dem.  Denne mangelen på en åpen debattkultur hvor revolusjonære sosialister ikke vil snakke med (bare) sosialistene, sosialistene er blærete ovenfor kommunistene, kommunistene mistenker alle andre for å være sosialdemokrater,  alle synes anarkistene er teite og absolutt ingen ser noe vits i å diskutere med de jævla sosialdemokratene (osv, osv) har utvilsomt bidratt til at venstresiden står historisk svakt i Norge. Det er vanskelig å holde fingeren på pulsen av samfunnet når du kun får innputt fra folk du går på samme studiesirkel med.   Selv om det ikke er helt Life of Brian tilstander i Norge så er debatten på venstresiden preget av selvbekreftende ryggdunking, og mistenkliggjøring meningsmotstanderes motiver og holdninger. Det vil overraske få på venstresiden at Manifest Tidsskrift hos mange allerede er avskrevet som et forsøk på å dra venstresiden til høyre, ledet av redaktør (og mistenkt hemmelig sosialdemokrat) Mimir Kristjansson.

Det som aldri slutter å overraske meg er hvorfor disse hemmelige sosialdemokratene, som feks Kristjansson, gidder å sløse bort tiden sin på en radbrukket ytre venstrefløy når karrieremulighetene åpenbart er bedre i Arbeiderpartiet. Ikke bare er disse sosialdemokratiske agentene sleipe, de er tilsynelatende også dumme. 

Fra spøk til alvor. Man kan selvfølgelig finne grunner til å ikke ta Manifest Tidsskrift på alvor. Man kan avskrive dem som sosialdemokratiske agenter, man kan ta dem på hudfarge eller at de har for mye akademisk utdannelse, har studert for lite kapitalismekritikk, ikke har træler i hendene, at de har venner som er EØS-tilhengere, er for unge, verken er samer, lesbiske, jøder, muslimer, homser eller noen annen form for undertrykt minioritet. Hvis du ikke har lyst til å høre hva som kommer fra Manifest Tidsskrift så finner du sikkert en grunn til det. Man kan plukke en av Steigan sine, eller man kan finne på sin egen. Det finnes sikkert en etnisk diversifisert gruppe revolusjonære arbeidsfolk som er NATO, EU, EØS og Libyakrig-motstandere med tilstrekkelig forståelse av økonomi og maktforhold, ett eller annet sted, som er klare til å ta diskusjonen om ting dere allerede er enige i. De er ikke så mange, men de finnes sikkert. 

Eventuellt kan man ta Manifest Tidskrifts prosjekt på alvor. De skriver i sitt stiftelsesdokument: Manifest Tidsskrift skal ikke levere svarene, men vise mot til å stille de vanskelige spørsmålene.Hos Manifest Tidsskrift skal uenighetene og mangfoldet som finnes på den breie venstresida brukes som en styrke. Vi skal ha mange synspunkter vi ikke deler i våre digitale spalter. Ikke er vi alltid så enige med oss selv heller. Vi tror ikke på lukke ørene for folk man er uenig med, men å slippe dem til med sine beste argumenter. Vi tror ikke på vedtatte sannheter, men å tenke gjennom ting fra bunnen av, på nytt. Vi tror ikke venstresida må gi slipp på sine prinsipper, men formulere dem på ny i en ny tid."

Venstresiden, spesiellt ytre venstre, er inne i en historisk krise. Fem prosent av velgerne stemte til venstre for Arbeiderpartiet i 2013. Det er ingenting som tyder på at partiene på venstresiden vil finne løsningene for hvordan snu høyrebølgen ved hjelp av interne diskusjoner i partiene. Vi trenger en brei idedebatt for å ta tilbake initiativet hvis ikke er det en fare for at det ikke finnes noen reelle alternativer til venstre for AP i løpet av få år.   Det er ikke noe mål at  venstresiden i Norge skal være enige, men det er et mål at den skal være i vekst og på hugget. Venstresiden skal være mangfoldig og det skal være uenighet, men å debattere med folk du er uenige med betyr ikke at du kommer til å tape debatten. Er du redd for å slippe til folk du er uenige med kan det være et tegn på at argumentene dine ikke er gode nok. Manifest Tidsskrift byr opp til dans - det får være opp til hver enkelt om de har lyst til å bli med, men det er ingen tvil om at det er behov for Manifest Tidsskrift. 

mandag 20. januar 2014

Læreren er ikke problemet

Uansett hvilke problemer som dukker opp i skolen så er svaret fra de som ikke veit hva de snakker om "bedre lærere."

Den siste tiden har det kommet forskning som viser at elever bruker internett på skolen til helt andre ting enn skolearbeid. Mange mister hundrevis av timer i året på spill og sosiale medier. Dette er funn som ikke burde overraske noen. Som et mottiltak ønsker nå mange lærere og skoler å få anledning til å skru av nettet i klasserommet når det ikke trengs i undervisningen. Dette er blitt gjort ved mange skoler rundt om i landet allerede. Senter for IKT i Utdanning mener i Klassekampen 18.1 at dette er en absurd ide.

Ifølge Senter for IKT er alt som trengs god klasseledelse og  et bevisst forhold til de pedagogiske mulighetene som ligger klare på nettet. Hvis læreren bare styrker sin digitale kompetanse, og er en sterk leder, vil elevene lære å konsentrere seg om oppgavene og ikke la seg lokke av facebook eller andre fristelser på nettet. Kort oppsummert, det er ikke tilgangen til nettet som er problemet, det er lærerens mangel på klasseledelse og digitale kompetanse.

Jeg skal ikke påberope meg å være den med mest erfaring fra lærerlivet, men jeg har jobbet på mange forskjellige skoler, på mange forskjellige trinn, og undervist i mange forskjellige fag. For meg er det uendelig provoserende at hver gang det dukker opp problemer i skolen så er svaret fra de som ikke veit hva de snakker om "bedre lærere." Det er ikke snaut det vi nå skal kreve av læreren. Elevene skal ha kontinuerlig og full tilgang til internett, men læreren skal være så engasjerende og elevene skal ha så dyp respekt for læreren, at de ikke lar seg lokke til å somle bort tiden sin på de uendelige mengdene tingene på internett som helt ærlig fremstår mer spennende enn mye av det man driver med på skolen. Noen lærere får det til, men de aller fleste lærere, også de dyktigste, veit og har opplevd at dette er et problem. Hvis man var i tvil før så har vi nå forskningen som beviser det.

Senter for IKT i Utdanning, underlagt Kunnskapsdepartementet, mener at elever må lære seg selvregulering og at kontinuerlig tilgang til internett bidrar til dette. Så hyggelig, hva med de elevene som ikke gjør det? De som ikke klarer å motstå fristelsene og mister hundrevis av timer i året? Skal vi la dem seile i sin egen sjø og håpe at de fikk skjønner lærepengen når de får dårlige karakterer?   Jeg mener at en lærer som overlater til elevene sine å selv regulere hva de bruker timene på skolen til, ikke gjør jobben sin.   Skolen må gi elevene ro og mulighet til å lære seg det de skal. Jeg tror mange elever vil sette pris på et pusterom fra å være pålogget hele tiden.

Selvfølgelig skal vi heve kompetansen på bruken av digitale verktøy, men å tro at mer digital kompetanse vil hindre elever fra å surfe vitner om lite kontakt med virkeligheten i skolen. Å mene at alle problemer i skolen løses med bedre lærere er det samme som å si at lærerens manglende kompetanse egentlig er årsaken til alle skolens problemer. Det er selvfølgelig tull, og det er farlig tull fordi det hindrer at man bruker penger på konkrete løsninger på konkrete problemer. Tro det eller ei, men stort sett er det ikke læreren som er problemet, men gjerrige politikere.